«Skattejakt»

Her kommer litt informasjon og en oppfordring til alle hannhundeiere som elsker rasen vår!

Denne uken har jeg igjen brukt noen timer på skattejakt. Det innebærer trykking på DogWeb frem og tilbake i stamtavler. Undersøkelser av helseresultater, kontakt med andre oppdrettere og søk på instagram og facebook i håp om å finne bilder, daglignavn og mer informasjon om hundene. Skattejakt, detektivarbeid, søk etter fine hannhunder. En helt vanlig ting å drive med, når en er oppdretter.

I en så liten rase som vår er det viktig at vi opprettholder den genetiske variasjonen i rasen. Dette innebærer at vi er nødt til å benytte flere enn de hannene som oppdretterne selv eier. En av mine stoltheter som oppdretter er derfor de «skjulte skattene» jeg har funnet og benyttet i avl. Enten via andre, egen leting eller ved litt tilfeldigheter så har jeg funnet disse og sørget for at de har fått avkom. Ubrukte eller tilnærmet ubrukte hannhunder som lever helt vanlige familieliv, hvor eierne ikke engang har tenkt tanken om at deres hund kunne bidra positivt til rasen. Det er viktig å huske på at selv om en hund ikke har en eviglang tittellinje, så kan den være minst like vakker – den har bare vært i skogen istedenfor på utstilling. Titler avler ikke titler.

Tidligere denne uken kom jeg til å tenke på en vakker importhann som kom til Norge for en del år tilbake. Dermed måtte jeg inn og sjekke ut hva han etter hvert fikk av avkom og om det kunne være hanner som var interessante for meg. Det ser dessverre ut til at den linjen tilnærmet har stoppet opp.

I alle kombinasjoner vi gjør, så ønsker vi jo å oppnå at «noe er bedre» i neste generasjon. Dermed vil det jo være fornuftig å tenke at en hel del av sønnene til disse flotte hannene som går i avl også burde kunne være aktuelle kandidater? Kanskje de til og med er bedre enn sin far på noe? Det er sannsynligvis mye flott avlsmateriale som går tapt rundt i norske hjem, hvor eierne ikke aner hvilken skatt de har.

Har du en vakker bestevenn med mange gode egenskaper?

Hvordan er prosessen?

Krav for å gå i avl: kun friske avlsdyr skal benyttes. Allergi og vanskelig gemytt er de største helseutfordringene rasen vår har. Noen har også hofteproblematikk og det er krav om avlesning av hofteleddsrøntgen for å registrere avkom. Videre er det en del oppdrettere som ønsker at det utføres flere helsesjekker, men det må være opp til hver enkelt oppdretter å vurdere verdien av å benytte flere individer i avl kontra å benytte kun de få hannene som er fullt gjennomsjekket.

Om du har en trivelig, vakker og frisk shibahann, så kan det godt være han kunne passet godt til en av oppdretternes tisper! Det finnes dessverre ikke ShibaTinder, men vi har et alternativ. På Facebook finnes gruppene: «Shibahanner til avl» – og den svenske «Shiba inu avelshanar». Det kan godt være at din hann burde få en liten post i en av disse gruppene.

Viktige trekkplaster for deg som eier: Det betales for innsatsen han gjør i parring. Oftest er dette en pris for parring + per valp. Og ikke minst, du og hunden din bidrar med noe positivt til rasen som vi alle elsker. Hør gjerne med oppdretteren hans om du er usikker på noe.